Hvorfor skrive sin egen biografi?

Hvorfor blir vi alltid interessert i slektshistorie når det begynner å bli sent å ha noen å spørre? Dette er klassisk og vil neppe stoppe med vår generasjon. De som kommer etter oss vil nok gå i akkurat den samme fella. Det er ergerlig å plutselig ikke ha noen å spørre. Så start med deg selv. Ingen kjenner vel ditt liv bedre enn akkurat deg.

Det kan være mye som er blitt borte fra hukommelsen. Men veldig mye ligger der, langt bak i hjernen et sted. Det må bare graves frem.

Noter hendelser i livet. Hvor er du født, foreldre, og slekt bakover så langt du har oversikt. Hvilke skoler har du gått. Hva slags jobber har du hatt. Spesielle venner du har satt pris på. Gode og dårlige opplevelser. Reiser du har vært på. Det er bare å spinne videre. Start med stikkord og skriv heller mer rundt det etter hvert. Hvordan var egentlig hverdagslivet på den tiden du gikk på skolen? Knytt inn store og små hendelser fra verdenshistorien. Ta kontakt med slekt og venner. Sammen husker man mye mer enn alene.

Ha en liten notisblokk på innerlomma og skriv ned så fort du kommer på små og store hendelser. Minner dukker opp når du minst aner det. Noter mest mulig stikkord før du begynner å skrive rundt det.

Etter hvert kan du begynne å samle bilder. Ha gjerne et gjennomførbart system allerede fra starten, så vil dette spare mye tid underveis. Involver et selvpubliseringsforlag, som for eksempel Mellom2permer så tidlig som mulig i prosessen.

Har du spørsmål eller kommentarer til dette? Ta gjerne kontakt med oss.

Følg gjerne Mellom2permer på Facebook, LinkedIn og Instagram for tips og inspirasjon.